dr.scott

5 spørsmål du bør vurdere for ditt desinfeksjonsprogram

Dekker dine rengjørings- og desinfiseringsprosedyrer høyrisikoområdene på arbeidsplassen din?

Kilde: 5 questions to consider for your disinfection program - Dr. Elizabeth A. Scott

Det siste året har det blitt stilt større krav til rengjøring, inkludert strengere protokoller og prosedyrer for å bremse spredningen av virus. I den forbindelse har ledere av fasiliteter/vaktmester og renholdspersonell økt forbruket av kraftige desinfeksjonsmidler for overflater og lignende i et forsøk på å utrydde bakterier og virus.

Selv om bruk av effektive kjemikalier er nødvendig for å redusere spredningen av sykdommer, vil noen av kjemikaliene slippe kraftige organiske kjemikalier ut i luften, noe som kan påvirke kvaliteten på inneklimaet. Forskning viser derfor at det er bedre å bruke et målrettet hygieneprogram som gjør oppmerksom på de overflater som man oftest er i kontakt med, og dermed unngår å bruke for mange kjemikalier. Følg beste praksis med desinfeksjon for en fullstendig forståelse av de viktigste funksjoner og fordeler med produktene og hvordan du bruker dem på best mulig måte.

5 spørsmål du bør vurdere for ditt desinfeksjonsprogram

Rengjøringspersonalet kan vurdere følgende spørsmål for å avgjøre hvilke rengjørings- og desinfeksjonsprosedyrer som bidrar til å redusere spredningen av bakterier og virus best mulig:

Hvem?

Først skal du være oppmerksom på hvem som befinner seg i de mest utsatte områder. Det er for eksempel forskjell på kravene til rengjøring avhengig av om du rengjør i butikker, barnehager eller sykehus.

Hva?

Bestem deretter hvilke produkter du trenger. Når du velger produkter, vær oppmerksom på forskjellen mellom rengjøring og desinfisering av overflater eller hender. Rengjøring fjerner fysisk smuss fra overflater, mens desinfeksjon av overflater dreper bakterier og virus og desinfeksjon av hendene reduserer antall bakterier til et sikkert nivå. Mange produkter kan utføre alle tre oppgaver. Sørg for å søke tilstrekkelig informasjon om produktene du vil kjøpe for å sikre at de kan drepe de viruser og bakterier du ønsker. Sørg for at du bruker det riktige produktet til de riktige overflater.

Hvor?

Hvor skal det desinfiseres? Det kan være kontaktflater med hyppig kontakt eller overflater som alle i firmaet berører, f.eks. bordplater, stikkontakter, heisknapper, dørhåndtak, kraner osv. Andre overflater med høy risiko for spredning av infeksjoner som dørhåndtak til toaletter og kraner på toalettet. De som jobber med rå mat i matområder bør også prioriteres. Generelt vil ofte berørte overflater, inkludert rekkverk og alarmsystemer, sannsynligvis få mye håndkontakt, mens overflater som gulv kanskje ikke trenger desinfeksjon i det hele tatt. Konklusjonene vil imidlertid variere fra sted til sted. For eksempel vil gulvet i barnehager og lignende være kontaktflater med hyppig berøring mens barn leker på gulvet.

Selv om det ikke er mulig å rengjøre heisknappene etter hvert trykk kan tilgjengelige fasiliteter med håndvasker og hånddesinfeksjon påvirke ansatte og besøkende til ofte å vaske og desinfisere hender, og dermed redusere risikoen for overføring av bakterier eller virus via hender og berøringsflater. Håndvask regnes som en av de beste måtene å forhindre spredning av bakterier. Når såpe og vann ikke er lett tilgjengelig, skal hånddesinfeksjon med minst 60% alkohol være tilgjengelig. Fasiliteter med håndsåpe på toaletter og stasjoner med hånddesinfeksjon ved inngangene til bygninger vil bidra til å proaktivt redusere spredningen av bakterier og virus.

Når?

Mange desinfiserer hendene bare på begynnelsen og slutten av dagen, men bakterier eksisterer og beveger sig innendørs mellom mennesker hele dagen. Det kan være tider som krever hyppigere håndvask og/eller desinfeksjon, det kan derfor hende at rengjøringspersonalet ikke desinfiserer ofte nok. Hver tidsplan vil være unik for behovene på arbeidsplassen. Igjen vil barnehager og institusjoner sannsynligvis trenge hyppigere desinfeksjon, og en restaurant trenger desinfeksjon mellom hvert måltid. Ved hjelp av et målrettet hygieneprogram kan ansatte identifisere de viktigste tidspunktene for rengjøring og desinfeksjon uten å måtte unngå eller vente på besøk. For eksempel kan heisknapper og dører ved inngangene trenge ekstra oppmerksomhet etter «morgenrushet» til ansatte som kommer på jobb, mens toaletter kan trenge ekstra rengjøring etter pauser. Det er viktig at effektive produkter er tilgjengelige og at man gjøres oppmerksom på at det finnes hånddesinfeksjon i de områdene der det er økt risiko for smittespredning.

Hvordan?

Det siste spørsmålet du bør vurdere er «hvordan». Rengjøringspersonalet skal være utdannet i samsvar med beste praksis og retningslinjer. Det skal være de nødvendig personlig verneutstyr som beskyttende håndkrem og hansker. Alt nødvendig opplæringsmateriell skal formidles i hele selskapet og være tilgjengelig på de språk som finnes i selskapet så det ikke er noe tvil om at budskapet er forstått. I tillegg må sikkerhetsdatabladene som følger med produktene være tilgjengelige for alt rengjøringspersonell før bruk.

For å oppnå beste resultat når du rengjør og desinfiserer en overflate skal alt smuss fjernes før du bruker desinfeksjonsmiddelet. Produsentens instruksjoner må deretter følges. Dette gjelder også ved bruk av hånddesinfeksjon. Sørg for å bruke hånddesinfeksjon på nyvaskede hender, og bruk den anbefalte tiden til å desinfisere hendene. Ved å følge dette sikrer du full effekt mot bakterier og virus.

Målrettet hygiene

Ved å identifisere de viktigste områdene for desinfeksjon og følge beste praksis, kan fasiliteter bidra til å redusere risikoen for spredning av bakterier og virus, samt trekke oppmerksomhet til vanlig håndvask og hånddesinfeksjon for å redusere overføring av bakterier før du når høyrisikoen områder.

Bruk disse fem spørsmålene når du utvikler et rengjørings- og desinfeksjonsprogram som gjør oppmerksom på områder med høy risiko og unngår overforbruk av kjemikalier.

Dr. Elizabeth A. Scott

Elizabeth A. Scott, Ph.D., er medlem av International Scientific Forum on Home Hygiene (IFH). Hun er professor og konsulent med kompetanse innen hjemmehygiene, lokalsamfunn og smittevern.

Hun er konsulent for SC Johnson Professional som har inngått et partnerskap med Dr. Scott for å produsere en rekke artikler og undervisningsmateriell som svar på COVID-19 pandemien.